Om bruk av Web 2.0 i undervisningen

Hva er Web 2.0, og hvordan kan man bruke Web 2.0 i undervisningen? Her kan du se en presentasjon fra SlideShare. Den omhandler hvordan Web 2.0-teknologien kan gi bedre læring, og hvilke tilpassinger skolen må gjøre for å bruke det i utdanningen.


Om bruk av Web 2.0 i undervisningen 

Hvilke prinsipper gjelder for nettpedagogikken?

Det fins mange teorier og prinsipper innen læring og konstruktivisme. Mange navn innen dette temaet kan nevnes som bakteppe for min opplæring til adjunkt med tillegg, deriblant Dewey, Vygotsky, Bruner, Bakhtin, Bloom, Gardner, Stenhouse, Mursell og Dysthe for å nevne et lite knippe. I tillegg har bruk av digitale medier i undervisningen fått en mer utvidet plass i skolehverdagen for både lærere og elever. Utviklingen av datateknologi, utbredelsen av virtuelle, sosiale treffsteder og bruken av internett som verktøy innen opplæring har hatt en rivende utvikling de siste 20 årene, også i skolene som etter hvert har tatt i bruk data og internett som en aktiv kanal for overlevering av kunnskap i stadig voksende grad. Dette framkaller en ny type pedagogikk, nemlig nettpedagogikk. Og undringen oppstår som en følge av økt bruk av IKT i skolen: Skal man kaste de gamle tenkerne over bord, eller kan man ta med seg prinsipper fra dem inn i nettpedagogikken? Hvilke prinsipper gjelder for nettpedagogikken?

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om et tema som opptar meg i forbindelse med læring, og jeg skal trekke ut kun syv prinsipper som enkelt og effektivt sammenfatter de overfor nevntes navns tanker omkring læring og knytte dem opp mot bruken av IKT i læringen. Jeg er kontaktlærer for en 3. klasse, og vi bruker Skoleportalen som LMS.

All pedagogikk må ha mål, ellers blir læringen «uten mål og mening». Slik er det også med nettpedagogikken – man kan ikke bruke IKT kun for brukens skyld, men for å oppnå pedagogiske mål. Derfor må læreren ha en plan med bruken av IKT. Nettpedagogikken bør følge de samme pedagogiske prinsippene som for tradisjonell undervisning, for ikke å si alle typer god undervisning, og må gjelde på tvers av fag og situasjoner. Fordi læreren ikke kan styre læringen som skjer hos hver enkelt elev, må hun legge forholdene godt til rette for læringen. Læringspraksisen bør derfor preges av disse elementene: motivasjon, aktivisering, konkretisering, variasjon, individualisering, samarbeid og evaluering. Disse syv prinsippene for god undervisning har betegnelsen MAKVISE etter forbokstavene i hvert prinsipp.

Bruken av PC og iPad er en motivasjonsfaktor i seg selv, særlig når det ikke assosieres med læring, slik som ulike spill og chatting. Å bytte bøker og blyant mot skjerm og tastatur eller touchskjerm virker inspirerende og ansporer til økt aktivitet og konsentrasjon. I stasjonsundervisningen er det iPader og PCer på to av fem stasjoner. Elevene uttrykker glede over disse verktøyene, og når jeg på fredag forbereder dem via Smartboard på hva slags aktiviteter vi skal gjøre på iPad og PC på mandag, er forventningene høye og elevene klare når målene settes mandag morgen. Elevene er lærevillige og deltar aktivt i ulike spill på apper og på nett. Aktiviserende virker også en quiz eller en test på data i forkant eller etterkant av et tema, eller å delta i en chat der man må skrive for å bli forstått, eller et matematikkspill der eleven må ta i bruk ferdigheter innen f. eks multiplisering eller subtraksjon.

En filmsnutt kan være med å konkretisere et tema for elevene, og er en god variasjon til bok- og tavleundervisning. I tillegg kan undervisningsvideoer laget av læreren være en variasjon til den kjente strukturen i en lærers undervisning foran tavla. Elevenes ulike læringsstiler må framelskes og tas i bruk, for på denne måten kan undervisningen individualiseres. Ved bruk av IKT er det lettere å legge til rette ut fra hver elevs forutsetninger, fordi dette mediet gir mengdevis av muligheter for ulike programmer i opplæringen etter nivåer og vanskegrader, og tester i etterkant av et tema eller en læringsøkt. Resultater av disse angir nye mål for eleven når læreren setter opp disse sammen med eleven. Det er også enklere for eleven å redigere tekst på data enn når han bruker blyant og viskelær.

En god samarbeidskultur i klassen er viktig for læring. Her kan IKT bidra i stor grad gjennom bruk av samskriving i tekstskaping, idemyldring, plakater, skrive oppgaver i matematikk til hverandre, skrive spørsmål om et tema i avslutningsfasen av dette der andre skal svare. Evaluering etter en arbeidsøkt gir målet for arbeidet en større mening for læringen. Elevene kan vurdere seg selv, hverandre, læreren og undervisningsprosessen, og læreren kan gjøre det samme. Ved bruk av IKT kan vurderingen skje i et tankekart der nøkkelbegrepene er satt og eleven skriver inn sine vurderinger i forhold til om målene for læring ble nådd og hva som eventuelt skal til for at han/hun skal nå dem i det videre arbeidet.

Siden læring er en subjektiv erfaring som resultat av elevens utforskende arbeid med fag, må vi lærere anstrenge oss for å bruke ulike innfallsvinkler i undervisningen. IKT i læringsarbeidet er så absolutt en av disse portene. Ved å legge til rette for et godt læringsmiljø, kan læreren sikre at den spiren av kunnskap som blir sådd, får vokse i god jord. Å følge disse syv enkle prinsippene for god undervisning i egen undervisning sikrer et godt læringsmiljø på tvers av fag, situasjoner og tidens gang.